En god miks!

Har nettopp måttet endre på profilteksten ved bildet av meg. Det er en viss treghet i systemet, så det kan ta noe tid før den siste oppdateringen blir registrert. Saken er nemlig den at antall barnebarn nå har økt til sju! Viktors tante, Line, nedkom med en velskapt gutt i går ettermiddag, 14. juni. Navn vites ikke, men han var 50 cm lang og veide 3354 gram. Det var ikke helt enkelt å få veid den lille krabaten heller, for han ville ikke tas bort fra mammas pupp.

Det er ikke godt å si hvem han ligner på, men likheten med bestefar i Bergen er neppe påfallende. Det kan være at han har pappas nese, mammas munn osv. osv., men det kommer vel an på øynene som ser? Den slags er i grunnen merkelige greier. Hvor ofte hører vi ikke voksne uttrykke sterke føringer for hvem haken tilhører, hvem sine øyne barnet har fått, ansiktsfasong, nese, munn, smilehull, ører, hals… you name it! Det forunderlige er at den som i følge andre, har lånt nese, munn eller øyne til babyen, selv ikke er i stand til å se likheten. «Synes du det…? Nei, det kan ikke jeg skjønne…»

Men noen bombe kan det neppe være. Det med likheten altså… Det handler om arv og gener. Litt herfra og litt derfra. En god miks med andre ord. Likheten er ikke lett å bortforklare. Det er bare slik; en ligner litt både på den ene og den andre…