Blogg

Litt om noen av plantene i minnehagen…

Da jeg forstod at Viktor ikke kom til å vokse opp, bestemte jeg meg for å gjøre noe livskraftig, noe som skulle få oss til å huske ham hver dag. Det tok ikke lang tid før jeg visste hva det måtte bli; en minnehage. Jeg sonderte tomten for å finne et egnet sted. Etter litt skjønte jeg at det måtte bli den beste plassen, like ved inngangsdøren. Her er det mye sol, samtidig som topografien er  variert med steiner og bart fjell. Bedet strekker seg formelig mot himmelen…

Få dager etter begravelsen var jeg i full gang med planleggingen av minnehagen. Jeg studerte ulike kataloger (jeg har alltid likt hagearbeid). Så bestilte jeg diverse planter. 

I går hentet jeg noen av dem på Posten. Vel tidlig må jeg si… Telen er fremdeles i jorden – som dessuten er dekket av flere cm snø. Hageprosjektet skal nok gå bra likevel…

I denne bloggen får du etter hvert vite hvilke planter som skal pryde Viktors hjørne. Noen av dem er stauder. Dette er planter som visner ned hver høst, hviler under bakken i vintermånedene og dukker opp igjen med nye skudd om våren. Ordet staude har vi fra tysk, på engelsk heter det perennials, mens svenskene kaller dem perenner. Når hageeiere snakker om stauder, tenker de som regel på de kultiverte plantene. Men svært mange av plantene som vokser vilt i Norge, er faktisk stauder. Flere av disse har etter hvert funnet veien inn i hagene våre, for eksempel liljekonvall (Convallaria majalis). På tomten vår har det i årtier vokst bøttevis med liljekonvaller – som ingen har plantet. De har bare dukket opp av seg selv, og de trives her!

Om en dag eller to får du høre mer om hvordan Viktors hjørne blir til. Takk for at du følger med! Ha en hyggelig dag! 

Én kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.