Et lys betyr så mye…

Besøkte Viktors grav i går. Det var ennå dagslys. I gravlykten var det allerede tent lys… Kanskje hadde det brent slik siden i går kveld? Kanskje var det mamma og pappa som hadde vært der..? Eller et menneske som på eget initiativ hadde tatt turen opp til barnelunden for å tenne lys for Viktor?

Et lys betyr så mye… Det viser at lille Viktor ikke er glemt!

Mine foreldre er gravlagt et steinkast fra Viktor. Jeg har mange ganger gått forbi den lille barnelunden og kjent klumpen i halsen… Tenk så grusomt å måtte begrave sitt eget barn! Stakkars foreldre…!  Hvem hadde vel trodd at også jeg skulle få en liten grav å gå til der – blant alle de andre bittesmå…  

I denne bloggen skal jeg fortelle hvordan jeg bearbeider sorgen. Dette vil jeg bl.a. gjøre ved å anlegge en nydelig, liten minnehage… samt berette om hvordan hagen blir til…