Blogg

Bak fasaden

 

De var naboer de tre tolvåringene. Guttene bodde i samme gate, gikk i samme klasse. Kamerater var de også. Det var tydelig at foreldrene deres hadde mye med hverandre å gjøre. De gikk inn og ut hos hverandre.

Tilsynelatende idyll. Fryd og gammen alt sammen. Eller var det egentlig slik…? 

En av guttene fortalte: – For noen uker siden kjøpte vi ny bil. Et par uker senere hadde også foreldrene til kameratene mine nye biler.

– Og vet du, ivret den andre. – Pappa kjøpte nytt, kjempestilig musikkanlegg for litt siden. Det gikk ikke mange dagene før kameratene mines foreldre også hadde nye musikkanlegg.

Snart kastet tredjemann seg inn i samtalen. – Mammaen til Kristian (den ene kameraten), hun var inne hos oss i forrige uke. Vi hadde fått ny spisestue og nye gardiner. Hun syntes det var kjempetøft alt sammen. Sånn vil jeg også ha! sa hun. Og vet du… nå har de også fått ny spisestue – med make gardiner til oss…

Snakk om å ha feilt fokus på tilværelsen… Alt for mange av oss er mer opptatt av hva naboen gjør og har, enn det som egentlig burde oppta oss; hva vi ønsker å fylle livene våre med. Alt som i bunn og grunn gjør livet godt å leve…  

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.