I det ene øyeblikk tar vi del i det. I det neste fins vi ikke mere…

Livet er forunderlig. Menneskene merkverdige. Vi haster av sted travelt opptatt med vårt, våre interesser, våre lyster, våre behov. 

Livet er fascinerende. Menneskene likeså. Som maur i en maurtue farer vi rastløse omkring, ofte mindre strukturerte og målrettet enn småkrypene i tuen.

Livets vesentligheter. Eksistensielle problemstillinger opptar oss i liten grad – der vi hvileløse haster omkring uten å bry oss om tilværelsens forutsetning. Livet.

Vi farer gjennom hverdagen med bind for øynene og hørselvern, vi vil ikke stanse opp, sette ned farten og bli minnet om vår sårbare vi er…

Livet er skrøpelig. I det ene øyeblikk tar vi del i det – i det neste fins vi ikke mere. Jeg er opptatt av livet, for der skal jeg være resten av min tid. Jeg kan ikke late som om det ikke fins. Heller ikke døden…