Om alle mennesker hadde en hage å stelle med, ville verden endelig få leve i fred
Hagen til Viktors minne skal bli vakker. Det håper og tror jeg. Men jeg vet at den kommer til å bli enda vakrere i 2012 og 2013, først og fremst fordi stauder (flerårige planter) trenger litt tid før de får etablert seg skikkelig og viser seg fra sin beste og vakreste side. I «ventetiden» vil jeg kompensere for dette ved å sette ut en del sommerblomster, planter som bare vil blomstre i år. Disse kommer jeg tilbake til.
Jeg vil fortelle mer om de plantene det kommer til å være mest av i «Viktors hjørne», nemlig stauder. De aller fleste stauder er enkle å dele. Dette bør gjøres om våren eller høsten. Sommeren er dårlig egnet, fordi plantene da trenger ro og samler næring. Dessuten vil et deleprosjekt midt på sommeren kreve mye oppfølging i ukene etterpå. Staudene trenger en del vann de første ukene, fordi rotsystemet skal utvikle seg. Blir det for tørt, kommer planten til å dø.
Alpestikle og brudeslør er stauder med såkalt pælerot. Deling eller flytting av blomster med slik rot, bør unngås. Det betyr oftest døden for dem hvis en deler slike planter.
Men som sagt; de fleste stauder er svært samrabeidsvillige med tanke på deling. Noen av dem formelig ber om å få bli delt! Det kan du se på hvordan planten vokser. Hvis de etter noen år er blitt tynne i midten (omtrent som månen på mannens hode), er det en lur plan å dele stauden. Gjerne i mer enn to deler. Da vil planten kvittere med frodigere og tettere vekst allerede neste år. Astilbe (bildet) er en staude som blir tynn i midten etter noen år.
Husk at dersom du bytter planter med andre, bør du passe på at det ikke flytter en nisse med på lasset. Enkelte steder er brunsneglen en stor plage. Om du bytter planter, kan du være uheldig å få med snileegg, og dermed er det gjort. Både når du kjøper planter på hagesenteret, eller bytter med noen, bør du sjekke plantene for evt. snegleegg. De ligger enten i det øverste jordlaget – eller mellom selve potten og jorden. Løft planten opp av potten, og studer den nøye. Vær obs på at det fins mange planter som sneglene hater. Satser du på slike, er du ganske sikker. På den annen side blir ikke mangfoldet i hagen spesielt stort da.
Stauder deles best ved å grave opp planten (tidlig vår – eller om høsten). Klipp av evt. plantedeler over jorda (spesielt hvis delingen skjer om høsten). Skyll klumpen ren slik at du ser røttene godt. Bruk en skarp kniv eller en spiss spade til delingen av roten. Når oppdelingen er foretatt, plantes stauden umiddelbart på sin nye (evt. også den gamle) vokseplass – eller du planter den i potter for senere utplanting. Kanskje du har noen du vil gi bort?
Mange stauder kan også formeres ved stiklinger. Lavendel og bergknapp er eksempler på stauder som lett lar seg formere ved hjelp av stiklinger. Hvordan? Skjer en stikling, et nyere skudd av stauden. Fjern noen av bladene på stiklingen for å redusere bladoverflaten. Sett den i en potte med sandblandet, lett fuktig jord. Tre en klar plastpose over potten. Plantedelene må ikke komme i kontakt med plasten. Da kan det dannes mugg. Når stiklingen begynner å vokse, har den fått røtter. Start med å åpne forsiktig for litt luft i plastposen. Ikke mye! Gjør dette over et par dager. Så tar du posen av. Plant de små stiklingene ut i hagen – evt. i potter, og er du flink til å vanne i starten, går formeringsprosjektet trolig bra. Men husk å vanne med måte. Den lille planten skal ikke drukne, men den må heller ikke tørke inn. Mer om formering med stiklinger senere.
4 kommentarer