Til minne om...

I dag blir det minnehagearbeid…

Det er lørdag. Kun en enslig plussgrad nå på morgenkvisten. Har planer om å gjøre litt hagearbeid, noe som også innebærer aktivitet i “Viktors hjørne”! Jeg vil i hvert fall prøve å gjøre noe, vel vitende om at telen ikke har sluppet taket ennå.

Jeg har allerede gjort litt på stedet, blant annet har jeg høyttrykksspylt fjellnabbene som delvis omkranser bedet. Dessuten luket jeg en del i vinterferien, så jeg er på en måte i gang. Utenom dette har jeg plantet noen stauder innendørs. De er nå i et slags ventemodus inntil den permanente vokseplassen er klargjort.

Noen av plantene i minnehagen er, som tidligere nevnt, stauder, dvs. flerårige vekster som kommer igjen år etter år. Staudene har ofte myke stengler og de visner helt eller delvis ned etter blomstring.Det viktigste trekket med staudene er at de ikke dør etter frøsetting slik som sommerblomstene gjør. Staudene har en annen livssyklus, men de er ikke udødelige. Staudenes levetid er høyst forskjellig. Noen holder det gående i to-tre år, mens andre overlever opptil flere generasjoner. Tenk bare på bestemors peoner. Får disse stå i fred, kommer de igjen år etter år, tiår etter tiår!

Etter frokost er jeg altså i gang… Jeg vil dokumentere i tekst og bilder det som skjer. Jeg vil vise deg hvordan minnehagen vokser frem, fortelle om de ulike blomstene, gi råd og vink… Sist men ikke minst, skal jeg fortelle mer om hovedpersonen selv; barnebarnet Viktor som vi mistet gjennom det som ikke bare var et meningsløst dødsfall, men trolig også et helt unødvendig et…     

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *