Til minne om lille Viktor…

Denne bloggen er blitt til for å hedre mitt avdøde barnebarn. Selv om han bare ble åtte dager gammel og egentlig ble frarøvet livet, ønsker jeg å vise min dypfølte respekt for den lille gutten som ikke fikk oppleve særlig mye hos oss. Likevel er jeg overbevist om at lille Viktor fikk følelsen av å være ønsket og elsket. Mamma og pappa var hos ham hele tiden. Nå er han blitt en liten engel. Den vakreste av dem alle…

Men jeg blogger ikke bare om det hjerteskjærende vonde som rammet oss i starten av 2011. For at minnet om Viktor skal leve videre, og at han aldri skal bli glemt, har jeg laget en minnehage for å ære den tapre gutten, et bed med masse blå blomster. Påfallende og iøynefallende blått…. 

Dette er noe av Minnehagen slik den så ut i går; på pinseaften. Øverst troner «Viktors-iris» som jeg har omdøpt Iris sibirica til. Akkurat nå er den aldeles nydelig! Slik vil den blomstre i noen uker til. Når blomstringen avtar, står nye planter klare til å overta. Sommerblomstene vil nok holde ut i flere måneder til, særlig hvis jeg er flink til å klippe vekk visne blomster før de begynner å danne frø. Senere i sommer skal jeg plante en Kinasøte eller to. De forlenger blomstringstiden i Minnehagen med flere uker, kanskje er par måneder…

Det øverste bildet på dagens bloggeri er også tatt i Minnehagen. Blå valmuesøster som strekker seg høyt over de andre Minnehagevekstene. Blå valmuesøster holder sitt vaktsomme blikk over de andre plantene, og som du ser, er hun en staselig og majestetisk staude. Neste år blir hun enda kraftigere og fyldigere. Det kommer resten av plantene i Minnehagen også til å bli…