Til minne om...

– Det aller verste nå….

Synes det er merkverdig at det skal ta så lang tid å finne årsaken til at lille Viktor døde. Det fins sikkert ulike teorier om hva som gikk galt, men den foreløpige obduksjonen ga ingen svar. Før gutten døde, ble det tatt diverse blodprøver som skulle analyseres. Dette ville ta noe tid. Henimot tre måneder. Enn så lenge aner vi ikke årsaken til det uventede dødsfallet.

For Viktors død var uventet. Selv om det oppstod flere signaler under fødselen som i seg selv indikerte at man burde avbryte den vaginale forløsningen, valgte legene likevel å fortsette. Trolig fordi de vurderte det slik at dette kom til å gå bra til slutt. Til tross for at tegnene overensstemte godt med indikatorer som etter sykehusets egne prosedyrer tilsier at barn bør forløses med keisersnitt, ble signalene neppe tatt tilstrekkelig hensyn til av legene.

All den tid vi ikke vet den egentlige årsaken til at dette gikk galt, blir dødsfallet gjenstand for spekulasjoner. Disse blir neppe færre etter hvert som tiden går, og dødsårsaken er og forblir en gåte. – Det aller verste nå er den arrogante måten legene på Haukeland i ettertid har opptrådt på overfor oss, har pappa uttalt. 

Å miste et barn må være noe av det verste som rammer et menneske. Det er til de grader naturstridig, og det river og sliter i oss fordi det oppleves så hjerteskjærende vondt, så meningsløst og urettferdig! Det går knapt an å forestille seg hvor grusomt dette må være. Da er det virkelig ille, og til de grader unødvendig, uforståelig og provoserende, at leger opptrer på en slik måte at de etterlatte opplever det som om det legges sten til byrden. En tanke mer ydmykhet – og medmenneskelighet – burde man forvente… Det var ikke Viktors feil at han fikk hjertestans og punkterte lunger under forløsningen. Jeg har vanskelig for å tro at det kan ha vært mamma sin feil heller….    



 

Foto: Kårbø Steffensen 2011

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *