Det begynner å ligne noe…

I dag er det tre måneder siden lille Viktor kom til verden. En fullbåren og praktfull gutt. Dessverre ble han bare værende hos oss i vel en uke, før han dro videre igjen. En liten engel hadde besøkt oss. Hvorfor han døde, vet ingen. Vi lever fremdeles i spenning.   

For å minnes Viktor har jeg anlagt en liten minnehage. Ikke alle blomstene er kommet på plass ennå, men gjennomgangstonen er blåfarger i ulike nyanser. Det skjer mye i minnehagen nå. Flere blomster åpner knoppene, blir større og breier seg ut over. Det begynner å ligne noe…

Jeg har hovedsakelig satset på stauder, planter som gjerne kommer igjen år etter år. Noen av dem ganske sjeldne, andre mer vanlige. En av de «vanlige» er aubrieta eller hagepute som jeg har to stykker av (den ene ser du i forgrunnen på bildet).

Aubrieta blomstrer i april -mai. Den blir 10 – 20 cm høy, har blå-fiolette blomster (fins også i rosa og lysfiolette farger), små tettsittende blad – og er mye brukt i fjellhager og på murkanter. Aubrieta lager store blomstertepper eller puter. Derav det norske navnet; hagepute.

Den er meget herdig (H7) og kan formeres ved deling. Jorden bør være godt drenert og næringsfattig! Aubrieta kommer fra middelhavsområdet og er vintergrønn. Dersom du ønsker å holde plantene tette og kompakte, er det smart å klippe dem tilbake etter at blomstringen er unnagjort.

Aubrieta elsker sol. Planter du flere ved siden av hverandre, kan det gjerne være 30 cm mellom plantene. Hagepute er ikke vanskelig å få tak i. Den er blitt en av våre mest populære tidligblomstrende stauder. Dessverre er varesortimentet i de fleste hagesentrene blitt veldig begrenset. Det er ikke det samme mangfoldet som preget sentrene tidligere. Nå har man i stor grad valgt planter som er lett omsettelige, og som dermed kan produseres i stor skala for en rimelig penge. Derfor vil mange hevde at vareutvalget i hagesentrene er blitt mye kjedeligere de senere årene. Undertegnede er i hvert fall av den oppfatning!