Det er feige og svake mennesker som ikke viser omsorg
12. april 2011
Det finnes enkelte mennesker man ikke kan fortelle om en sorg, uten at de straks skal diske opp med en lignende. Dessverre er det noen som møter sine medmennesker på en slik måte. De projiserer det meste over på seg selv, slik at den som åpnet opp for sine bekymringer eller problemer, føler seg «kuppet» av den eller dem han betrodde seg til. Forhåpentlig er du en som klarer å legge egne forhold, frustrasjoner, «vondter» o.l. til side, for å lytte aktivt til den som betror seg til deg. Det verste du kan gjøre, er å vende samtalen over til å gjelde deg selv og dine egne problemer. I så fall blir du ikke til noen som helst hjelp for den sørgende, snarere tvert i mot.
Det fins en tid for alt, og når den sørgende først åpner seg for deg og betror seg til deg, må du la alt annet ligge – Du skal kun lytte! Vis med hele deg at du er med, at du bryr deg, at du er interessert. Husk at kroppsspråket sier mye mer enn ord. Den som betror seg til deg, oppdager raskt om du bryr deg eller ikke.
– Det er tøft å vise omsorg. Hovedsakelig er det feige og svake mennesker som ikke viser omsorg, har Liv Ullmann sagt. Hun har unektelig et poeng. Skal vi kunne gi meningsfull og god støtte til etterlatte, må vi være emosjonelt engasjerte. Vi må vise innlevelse og møte den sørgende med empati. Jeg har tidligere skrevet at det beste du kan gjøre, er å lytte. Vær forbedredt på å måtte være container. La den sørgende få tømme seg helt. Om du engasjerer deg i et annet menneskes sorg, tre da til side selv, glem dine egne problemer, ta i mot – uansett hva som måtte komme!
La det bli mer lytting enn prat. Vær ikke redd før å spørre den etterlatte om råd; Hva trenger du hjelp til? Hva er det beste jeg/vi kan gjøre for deg akkurat nå? Ikke glem min tidligere kollega som spurte om det var vanskelig for meg å snakke om dette…? Vær ydmyk og imøtekommende! Det er ikke din scene, det er ikke ditt manus, det er ikke du som har regien heller. Du skal være tilhører, og du skal ha fullt fokus på det du ser og hører – hele tiden. Når den etterlatte har tømt seg, og har fått sagt det som han/hun hadde på hjertet, kan det være at du skal bli mer aktiv. Men du bør trø litt varsomt, føle deg frem. Det gjør ikke noe om ting skjærer seg, eller om du blir avvist. For som jeg har sagt før: Det er ikke farlig å bli avvist!
Forrige
2 kommentarer