Til minne om...

Engelen som kom, smilte blidt – og vendte om…

Var på graven til Viktor og tente lys i dag. Lyset skal vare i hundre timer, så det kommer nok til å skinne i noen dager ennå…

Det var tente lys på graven da vi kom. Rørende at flere husket ham på to-måneders-dagen! I første leveår har en liksom bursdag hver måned… Viktor er ikke noe unntak.

Viktors søskenbarn, Leah og Lars Eirik, var også med. De syntes graven var fin med blomster og hjerter pluss kosebamsen fra Magnus (broren til Viktor) og den lille bamsen som Mimmi og Beste hadde med for noen uker siden. Godt at alt har fått stå i fred. Det skulle blott bare mangle…

Jeg tror at det er viktig at Viktors søskenbarn blir vant til å besøke graven noen ganger i året. Da håper jeg at også de i oppveksten vil føle det naturlig og meningsfylt å besøke fetterens grav fra tid til annen, f.eks. når de er blitt tenåringer eller voksne – og kanskje bor på hybel i Bergen, jobber eller studerer. Viktor er en del av familien, og minnet om ham skal leve videre. Ikke bare på bestefars blogg, eller i minnehagen – men også i hjertene til Viktors mange søskenbarn.

Vi kommer aldri til å glemme deg, Viktor! Takk for at du besøkte oss. Du var en engel som hilste på oss, så vendte du om og dro din vei igjen…. Kanskje ser du oss nå – og gleder deg over at vi besøker graven din, skriver blogg og lager minnehage? Jeg tror i hvert fall det! 

 

Foto: John Steffensen 2011

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.