Så er jeg i gang for fullt!

 

Gårsdagen ga skikkelig vårfornemmelse… Jeg fikk gjort mye i minnehagen!
Jeg har tidligere vist bilde av hvordan hagen har sett ut i vinter. Jeg regnet med at jorda var stein hard, men der tok jeg feil. De mange plussgradene de siste dagene har gjort underverker. Jorden var medgjørlig og håndterbar.

Etter en times tid hadde det allerede skjedd store endringer i det planlagte «Viktors hjørne». På bildet ser du at kjeglegranen er blitt ribbet. Grenene er fjernet, kun stammen står igjen.

Jeg har tidligere omtalt kjeglegranen som en uforbederlig «mattyv». Den var egentlig ganske unnselig da den ble plantet, kun en liten velformet busk på 50 cm. Men etter hvert ble treet større og større – helt til det for noen år siden muterte og «meldte overgang» til å bli helt alminnelig gran, men bare fra et sideskudd og oppover…

 
Da jeg arbeidet hagen i går, fikk jeg syn for sagn… Granens røtter var over alt i bedet. De var som «sugerør» som hadde invadert det meste. Både rhododendron, rosebusker, lavendel, peon og snøsløyfe var infiltrert av granens rotsystem. Frekt og freidig hadde bartreet forsynt seg av næringen som de andre plantene skulle ha. Det ble en stor jobb og ordne opp i alle røttene! (Se bildet nedenfor.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommer likevel trolig til å ha en vintergrønn plante – eller et lite tre – i den fremtidige minnehagen, først og fremst for at bedet skal være pent også om vinteren. Men treet skal ikke få vokse seg særlig stort før det blir omplassert… Derfor skal det plantes i en nedgravd murbøtte med huller i bunnen, slik at jeg lettere kan flytte bartreet eller busken om noen år, når jeg synes det er blitt stort nok. Evt. kan jeg satse på en svært saktevoksende busk som ikke går de andre i næringen…

I dag er det litt regn i luften, men planen er å fortsette jordbearbeidingen. Det ble mange timer i går, så jeg er litt stiv og støl. Det verste blir å komme i gang… Når en først er i siget, er en nesten ustoppelig!

Mer om dette på mandag… 🙂