Til minne om...

Kjært barn har mange navn

Minnehages signaturbilde er den praktfulle sibiririsen som uoppfordret etablerte seg på tomten vår for noen år siden. Nå blomstrer den igjen! Har mest av alt lyst til å omdøpe den til Viktorsiris der den troner majestetisk på toppen av minnehagen. Kjært barn har mange navn, vet du… 

Det er litt morsomt å tenke på at en så vakker plante plutselig dukket opp på eiendommen vår. Den heter egentlig iris sibirica med tilnavnet Silver Edge. Hvem som brakte prydveksten til oss, er ikke godt å si. Trolig er den ført hit av vinden fra en eller annen ukjent nabo, eller så er det fuglene som har vært kurerer…


Regnværet de siste dagene har skapt problemer for mange høyreiste planter. Også Viktorsiris har fått gjennomgå. Stor luftfuktighet og kraftig nedbør i tillegg til vind, har gått hardt ut over plantejuvelene. For eksempel Blå valmuesøster, den har bokstavelig talt fått det tungt. Da jeg kom hjem i går, hang den skikkelig med hodet. Et bedrøvelig syn. For et par dager siden smilte den blidt der den tittet ned på de andre plantene i minnehagen. Det virket nesten som om den var en slags barnevakt som holdt sine vaktsomme øyne over de andre småplantene i bedet. Men det var for noen dager siden… I går kveld hadde den fått sterk slagside, og de fleste kronbladene lå strødd ut over bedet. Heldigvis har den flere knopper. Men fins det bedre vær….?

Tilbake til Viktorsiris. Det er som sagt bare mitt kallenavn. Iris sibirica kommer fra Europa og Asia, den kan bli opp mot 80-100 cm høy og blomstrer i juni og juli. Den elsker sol og har ikke problemer med å ha det kjølig. Den er nøysom, men liker at jorda er veldrenert og lett fuktig. 

Iris sibirica minner meg om den lille engelen, Viktor, barnebarnet som ikke lenger er blant oss. Tro hva han synes om bestefars minnehage slik den fremstår i dag…?

 

 

Foto: John Steffensen

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.