Til minne om...

Et godt faglig miljø, til hvilken nytte…?

Når Regjeringen går inn for å legge ned fødeavdelinger og akuttberedskap ved lokalsykehus, vises det bl.a. til «faglige råd». Å henvise fødende til sykehus med store faglige miljø og bred kompetanse, er blitt et slags mantra for såvel statsminister som helseminister i argumentasjonenen om lokalsykehusenes funksjoner og berettigelse. Som om et godt faglig miljø er en garanti for at alt går så meget bedre da..l. 

I tilfellet Viktor opplevde vi at det store faglige miljøet ikke på noen måte ble noen garanti for at den forventede setedfødselen kom til å bli vellykket. La gå med at da skaden først var skjedd, og Viktor var blitt forløst med hjertestans og punkterte lunger, så var det godt å ha barneklinikken i umiddelbar nærhet. Personalet ved denne institusjonen kan vi ikke få fullrost nok. De strakk seg langt, og lenger enn langt, for å forsøke å redde Viktors liv – og gjøre det beste ut av situasjonen både for barnet, foreldrene og øvrige pårørende. Dessverre kan jeg ikke si det samme om KKs (Kvinneklinikkens) håndtering. 

Flere faktorer tilsa nemlig at Viktor burde ha blitt forløst ved keisersnitt. Like fullt valgte en å fortsette den vaginale fødselen. Jeg er overbevist om at dette var en feilvurdering.

Uken før fødselen ble det endelig konstatert at dette kom til å bli en setefødsel. Mamma og pappa var urolige mht. dette, men fikk forsikringer om at KK hadde «lav terskel for keisersnitt». De slo seg til ro med at helsepersonell vet hva de gjør, og at fødselen skulle skje på et universitetssykehus med mye kompetanse. Det var dette de stolte på. De trodde fullt og fast at alt kom til å gå bra, at det faglige miljøet visste hva de gjorde, og at de hadde situasjonen under kontroll.

Setefødsler går ofte greit, men slike nedkomster er forbundet med risiko. Legene på KK burde etter min mening ha tatt mer hensyn til at Viktors mamma var førstegangsfødende, og at hun var 36 år gammel. Et slikt utgangspunkt gjør ikke setefødsel mindre risikabelt. 

Viktors nedkomst trakk dessuten ut i tid. Det tok mer enn 52 timer fra fostervannet gikk, til Viktor ble forløst. I denne perioden ble det flere ganger konstatert såkalt føtalt stress over tid, dvs. svært høy puls som indikerer at et eller annet stresser (eller plager) barnet. Disse faktorene tok man etter min mening ikke tilstrekkelig hensyn til, Selv om mamma og pappa uken i forveien hadde fått forsikringer om KKs lave terskel for keisersnitt, kom det aldri på tale å forløse Viktor på en slik måte, selv om altså flere indikatorer («varsellamper) burde tilsi dette…  Man valgte å fortsette den naturlige fødselen, noe jeg mener var en feilvurdering….

Foto: John Magnus Steffensen 2011

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.