Små føtter har satt dype spor

Gratulerer med dagen, kjære Viktor!

I dag er det to måneder siden du ble født. I godt og vel 204 timer var vi sammen – før du forlot du oss igjen. Sterkt ønsket, høyt elsket og dypt savnet!

Livet ditt ble på ingen måte som forventet. Det var ikke din feil at det skar seg. Du var begynt på livet, fullbåren og ualminnelig vakker! Minst 70 ganger tok vi farvel med deg, men hver gang kjempet du deg tilbake til oss. Til slutt måtte du gi tapt og reiste fra mamma og pappa sine armer. En perfekt liten gutt, sterk og tapper, et menneskebarn som skulle hatt livet foran seg…

Det går ikke an å finne noen mening i det som hendte. Vi har svært mange spørsmål om hva som gikk galt, men så langt ingen svar.

Uansett årsak kan det ikke endre at livet ditt ble så altfor kort, kjære Viktor – og at din kamp for å overleve ble så hjerteskjærende vond.

I dag skal vi besøke deg. På graven. Vi tenner lys for å hedre ditt minne.

Du vil aldri bli glemt! Du kjempet tappert. Nå er det vår tur til å være tapre…

Vi lyser fred over mitt minne!