Til familie, venner, naboer, kolleger…

Når noen brått mister en eller flere av sine kjære, kan det være vanskelig for familie, venner, naboer og arbeidskolleger å vite hvordan en best kan forholde seg til de etterlatte, f.eks. mamma og pappa som har mistet et barn. Fordi enkelte i nettverket rundt er usikre, kan de noen ganger trekke seg unna bl.a. fordi de ikke ønsker å være påtrengende – eller av frykt for hvordan de selv vil reagere på det traumatiske dødsfallet.

Det er viktig at nettverket tar aktivt og tidlig kontakt med de etterlatte. En hilsen, et brev, en blomst, en klem – det er ikke så mye som skal til. Det er ikke viktig å si så mye, men det er viktig å vise at en bryr seg! Vær forberedt på avvisning. Det er ikke farlig å bli avvist, og du må ikke ta det personlig om de etterlatte reagerer annerledes enn forventet. Du skal ikke tillegge dem noe som helst, f.eks. at de opptrer uforskammet, virker utakknemlige, oppleves uhøflige e.l.

Vis respekt og tålmodighet. Husk at ting tar tid – og at det å takle sorg kan være en svært lang prosess. Jeg merker selv hvordan vi som besteforeldre, hele tiden går inn og ut av sorgen. Det arter seg som bølger på stranden som skyller inn over en, for i neste øyeblikk å trekke seg tilbake.

Det er viktig at nettverket rundt de etterlatte kommuniserer at de ønsker å gi støtte og hjelp. Derfor; ikke være redd for å spørre hva de etterlatte ønsker av deg! Vær direkte og ærlig på din usikkerhet om hva du kan bidra med. Vær åpen for ethvert svar. Om de sørgende takker nei, så la ditt tilbud stå åpent. Fortell dem at du er på tilbudssiden, at du til enhver tid står rede til å gi hjelp – når de etterlatte er klare for det!

Ta initiativ, kom med forslag, men forvent aldri å få like mye tilbake. Du kan gjerne invitere, arrangere, legge til rette…, men forvent ikke at de etterlatte vil kunne stille opp med tilsvarende. Her må det aldri handle om å dele likt – at du har en slags forventning om «hver sin gang», eller noen form for gjenytelse. 

Bli for all del ikke styrende eller dominerende. Ta ikke over – med mindre de etterlatte spør om det! Forvent ikke at du alltid gjør alt riktig, Det viktigste er at du gjør noe, at de etterlatte føler at de har folk rundt seg som bryr seg, og som er på tilbudssiden. Så får det bli opp til dem å ta imot tilbudet eller tilbudene når de selv føler at de er klare for det!

Ved å anlegge en minnehage for vesle Viktor, gir jeg også et signal til barnets mamma og pappa. Viktor har en stor plass i vårt hjerte! Han var elsket, ønsket og savnet! Vi vil aldri glemme ham. Dette skal «Viktors hjørne» være et tydelig bevis på.