Om Tiara som druknet i en septiktank…
Først av alt vil jeg anbefale at du leser Solveigs kommentar (sendt i natt) til innlegget «Søndagen jeg aldri glemmer». Hun er en av mange som også har en traumatisk fødselshistorie å fortelle. Takk for at du delte med oss, Solveig!
Jeg har tenkt mye på vesle Tiara i det siste, toåringen som for snart et år siden druknet i en septiktank på Dovrefjell. Det er aldeles ubegripelig at Tiara overlevde, mot alle odds. Kanskje var det hypotermibehandlingen som gjorde at alt endte godt – eller så var det et under som førte til at drukningen fikk en lykkelig utgang?
Jeg fortalte hvordan Viktor ble behandlet med hypotermi, dvs. at han ble nedkjølt til 33,5 grader C (for å redusere evt. ødemdannelse i hodet). Jeg beskrev de spennende timene da oppvarmingen pågikk, en prosess som må gå svært langsomt pga. faren for hjertestans. Jeg fortalte også at behandlingsmåten er forholdsvis ny, og at en har lite erfaring med dette – særlig med små barn.
En del solskinnshistorier fins, f.eks. den om Tiara. Hun druknet i en septiktank (3 meter dyp) der jenten i tillegg hadde slukt det forurensete vannet. Tiara ble, på mirakuløst vis, reddet med hypotermibehandling. Fra toåringen druknet, tok det ca 10 minutter (!) før hun ble hentet opp igjen av septiktanken. Deretter ble hun transportert med ambulansefly fra Dovre til Trondheim. Så ble hun videretransportert til Rikshospitalet i Oslo. Tilstanden var hele tiden svært kritisk. Men den lille jenten overlevde mot alle odds, og i dag er hun helt frisk!
Så kan en undre seg over hvorfor Viktors liv (bildet) ikke stod til å redde. Indikatorer viste at gutten stresset under fødselen – en nedkomst som dessuten trakk ut i tid. Likevel var alt tilsynelatende OK helt til minutter før selve forløsningen. Helsepersonell var i nærheten, blant annet barnelege og fødselsleger… Likevel skulle dette gå fryktelig galt.
Når jeg tenker på vesle Tiara som endatil hadde svært lang vei til sykehuset, er det uforståelig at Viktor som kom til verden på et universitetssykehus – med kompetent personale i nærheten, ikke lot seg redde.
Jeg er ingen lege. Likevel har jeg lurt på om en av årsakene til at det endte så godt med Tiara, var at hun ble raskt nedkjølt (ikke langsomt). Hun plumpet bokstavelig talt rett opp i det kalde vannet i septiktanken, og der ble hun liggende i henimot 10 minutter før noen klarte å hente henne opp igjen. Var det kanskje det kalde vannet som utgjorde forskjellen? En liten baby på Osterøy ramlet på hodet rett ned i en bøtte med vann som stod på altanen julaften. Den hadde minutter tidligere gitt vann til et juletre, men da treet ble flyttet inn i stuen, stod vannbøtten igjen (med kaldt vann). Det lille barnet ble reddet etter uker med intensivbehandling! Har også lest om barn som falt gjennom isen og som ble liggende på bunnen i nesten tre kvarter. Også en del av disse har det gått bra med. Var det den raske nedkjølingen som var årsaken til at det endte godt? Ikke vet jeg…
Ellers må jeg berette om selve minnehagen. Nedenfor ser du resultatet av helgens arbeid. Studer tidligere utgitte bilder på bloggen, så skjønner du hvorfor jeg er stolt! Nå er mye klargjort. I de neste dagene skal jorden bearbeides noe, så skal det plantes. Dessuten har jeg tenkt å ha mer enn bare planter i «Viktors hjørne». Mer om dette i morgen!
