Døgnflue

Vi fyller livet vårt med tidsbesparende maskiner. Likevel får vi mindre tid… Mange freser omkring i et heseblæsende tempo for å kunne rekke alt – før en dør. Det er så mye en skulle ha rukket over.

Har en gang lest at alle pattedyr, inkludert menneskene, har ca 800 millioner hjerteslag til rådighet i løpet av et liv. Uansett hvor store vi er. Når hjertemuskelen har gjennomført alle disse slagene, er kraften brukt opp, og hjertet utslitt. Dette forklarer hvorfor en liten mus kanskje bare lever i ett år, mens elefanten kan bli 80. Musen haster av sted i et forrykende tempo med en hjertefrekvens betydelig høyere enn elefantens. Det store dyret har uendelig mye langsommere puls enn musa. Elefanten lunter omkring og tar livet med ro.

Enn om vi kunne dra lærdom av dette? Dessverre er det mange som brenner sitt lys i begge ender. Livende redde for å gå glipp av noe, farer de rastløse omkring. Unge mennesker strekker seg lenger enn langt for å være til tjeneste, til alle tider av døgnet, av frykt for å miste jobben de står i. Vel vitende om at den dagen de ikke makter tempoet lenger, står andre klar til å overta. Den enes død, den andres brød….

Tenker noen ganger på døgnfluen, det lille insektet som bare lever ett eneste døgn! Men før den tar fatt på sitt uhyre korte og hektiske levedøgn, er den en larve som ligger i ro under vannet i flere år. Plutselig en dag, visstnok på samme tidspunkt, blir alle larvene til fluer som stiger opp av vannet. Så har de ett døgn til å oppleve verden på, til å leve – og i løpet av dette ene døgnet skal de lage egg som vil bli til nye døgnfluer… Det er deres eneste oppdrag!

Ufattelig! Hadde døgnfluene hatt en følelse av tid, slik som vi mennesker har, burde de ha vært helt hysteriske. De ville ha stresset noe aldeles forferdelig, fare rundt i et forrykende tempo for å kunne rekke alt før de døde noen timer senere.

Men kanskje er det ikke slik for døgnfluen…? Kanskje har de ikke samme opplevelse av tid som vi mennesker har? De har i hvert fall ikke det lille instrumentet som får menneskene til å stresse ekstra mye, det lille apparatet som vaktsomt holder øye med timer, minutter, sekunder….  Betyr det at vår følelse av tid henger sammen med klokken som tikker ubønnhørlig videre – eller kanskje er det hvor fort hjertene våre slår som stresser oss?