Mange ubesvarte spørsmål med Viktors død

Urutinert jordmor? Legers ansvarsfraskrivelse? Hvorfor ble ikke anestesi tilkalt umiddelbart slik prosedyren tilsier? Det fins mange ubesvarte spørsmål angående Viktors død…

Å miste et barn må være noe av det mest traumatiske som fins. At dette også skulle ramme meg og min familie, var nok ikke noe vi hadde forestilt oss. På vei til og fra mine foreldres grav, har vi ofte passert barnelunden på Møllendal. Synes det har vært svært vemodig å se de små gravstenene som står alt for tett. Kistene er små, og derfor kan får en plass til flere døde innenfor et lite, avgrenset område. Likevel synes jeg det blir alt for tett. Da Viktor ble gravlagt, kunne det f.eks. være vanskelig å finne et sted å stå, uten at en samtidig tråkket oppå en annen gutt eller jentes hvilested…

Viktor ble bare åtte dager gammel. Han burde og skulle ha overlevd. Obduksjonen viste at det ikke var noe galt med gutten. Vi stiller oss uforstående til hvorfor dette gikk galt. Derfor er det blitt en tilsynssak av Viktors dødsfall. Så får vi håpe at Helsetilsynet ikke opptrer som en pennevenn overfor Kvinneklinikken, men at de går skikkelig inn i saken, av respekt for andre kvinner som skal føde senere – og barn som skal bli forløst ved universitetssykehuset.

Noe av det som vi har vanskelig å forstå, er hvorfor det ble tatt «hyppige sparketester» av gutten før han kom ut. Viktor hadde over tid hadde svært høy puls (føtalt stress, noe som indikerer et stresset barn – og at noe er galt). Da mamma og pappa i ettertid spurte fødselslegene om hvorfor det ble tatt sparkestester i ett sett, var svaret  overraskende: «Jordmoren var urutinert!»

Dette har vi faktisk problemer med å forstå. Det var vel ikke bare en jordmor som var til stede under en fødselsprosess som foregikk i 50 klokketimer? Eller kan det tenkes at den såkalte urutinerte fødselshjelperen ble en form for ansvarsfraskrivelse fra legenes side? Ikke vet jeg, men det som er og blir et tankekors, er at Viktor ble født midt på hverdagen, på et universitetssykehus, med haugevis av ekspertise/kompetanse tilgjengelig. Likevel gikk det meste galt! For eksempel ble ikke anestispersonell tilkalt før etter en stund. Dette skulle vært gjort prompte! KK har rutiner for slikt! Et klart prosedyrebrudd. Dermed ble det barnelegens oppgave å forsøke å få liv i lille Viktor som hadde hverken puls eller pust. Hvor lenge holdt barnelegen egentlig på? Hvor mange ganger tidligere hadde han utført noe liknende? Fikk han panikk? Hvorfor ble anestesipersonell ikke tilkalt umiddelbart…?

Vi har mange ubesvarte spørsmål. Enda flere enn de som er omtalt her…