Knoll… eller kanskje løk?

Det kan gå litt i surr for noen og enhver, skjønt de fleste av oss har vel en formening om hva som er hva? Men er det sikkert at du vet den egentlige forskjellen? Her får du lære mer om det…

Først av alt; løkplanter kommer mer til sin rett når du planter dem i grupper og ikke en og en på geledd. Blomsterløkene blir mye mer iøynefallende når de plantes sammen – uten å ta hensyn til noen spesiell symmetri. Planter du på linje, virker de straks mer puslete og trist.

Øverst ser du et utsnitt fra «Viktors hjørne». Planten fremst til venstre er en knollvekst; en georgine (Dahlia bluesette). Det er forskjell på knoll og løk. De er ulikt oppbygd. En knoll er fast innvendig – som en potet. Planter som har en tykk, kort rotstokk regnes også som knollplanter. De mest kjente er; georgine, begonia, krokus og iris.

En løk ser annerledes ut innvendig. Den er ikke kompakt som knollplanten, men bygd opp av næringsrike lag (skjell) festet til en løkbunn. Disse lagene omslutter et ferdig «løkplantefoster» som utvikler seg til stengel, blad og blomst. De mest kjente løkplantene er liljer, narsisser, tulipaner og perleblomster. Planten i rad nummer to (bak de tre fremste) er en løkvekst; Perlehyacinth. Dette eksemplaret er mange år gammelt, men ble flyttet inn i «Viktors hjørne» i forbindelse med etableringen av minnehagen. Den sene omplasseringen har gjort at den virker litt puslete i år. Trolig blir det mer smell i den til neste år.

Husk at du aldri skal klippe stengel og blad av en løkplante med det samme den er avblomstret. Den skal visne tilbake der den står, slik at kraften (næringen) kan returnere til selve løken. Du bør derimot være rask med å fjerne frøkapslene når løken har avblomstret. I så fall bruker ikke planten energi på å lage frø (noe som kan fra ta tre til fem uker). Fjernes frøkapslene raskt, vil all næring gå ned i løken igjen. Deretter hviler løken i jorden til det blir høst og lavere jordtemperatur. Det fører til dannelse av nye røtter. Vær imidlertid obs på at sommerblomstrende løker og knoller ikke tåler tele og frost og må overvintre innendørs. De vårblomstrende løkene og knollvekstene derimot plantes om høsten og tåler meget vel en kald vinter utendørs. 

Men: Dersom du tar tulipanene opp etter at de har visnet ned, og oppbevarer dem tørt og mørkt frem til høsten, for så å plante dem ut igjen, vil en få betydelig flottere tulipaner neste år (enn om de blir værende i jorden år etter år).