Det så lyst ut en stund, men behandlingen reddet ikke Viktor…
Jeg har tidligere fortalt om Viktors hypotermibehandling. Denne innebærer at pasienten blir kjølt ned til en ønsket temperatur, som regel mellom 32 og 34 grader C. Innenfor en viss tidsperiode opprettholdes den lave kroppstemperaturen. For Viktors vedkommende i 72 timer.
Når et hjerte slutter å slå, vil blodgjennomstrømningen til hjernen opphøre. Når hjertet begynner å slå igjen, kommer også blodsirkulasjonen i gang. Denne fasen kalles reperfusjonsfasen, og det er den som er kristisk. Straks strømmer det mye blod til hjernen, men etter et par minutter blir blodgjennomstrømningen mindre. Det er når blodgjennomstrømingen er liten, at hjerneskade oftest inntreffer.
Når hjernen har vært uten blodgjennomstrømning, oppstår oksygenmangel. Dette får hjernen til å svelle. Dette fører igjen til utilstrekkelig blodtilførsel til hjernen. Ved tre til fire graders nedkjøling synker oksygenforbruket, dessuten går pasientens stoffskifte ned. Dette kan ha gunstig effekt på hjernens svelling som da kan bli mindre omfattende.
Det er viktig å få kjølt ned pasienten raskt, helst innen seks timer. Barn kjøles fortere ned enn voksne, bl.a. fordi de har større kroppsoverflate i forhold til vekten. Man har ikke funnet bivirkninger ved hypotermibehandling.
Dessverre reddet ikke denne type behandling Viktor. Det så relativt lyst ut da den langsomme oppvarmingen hadde pågått noen timer, men snart skulle det vise seg at optimismen ble vendt til skuffelse. Det at Viktor hadde vært uten puls og ødelagte lunger i rundt et kvarter, hadde gjort uopprettelig skade.
Hva som gjorde at Viktors liv ikke stod til å redde, har så langt ingen kunnet gi svar på. Ett er sikkert; noe gikk veldig galt da gutten kom til verden. Hva som foregikk på KK den ulykksalige januardagen, kommer Helsetilsynet til å se nærmere på. At Viktors uventede dødsfall hadde menneskelige aspekter, er nærliggende å tro…