Til minne om...

Å møte sørgende. Balansekunst eller…?

I «Minnehagen» skriver jeg om såvel sorg og sorgarbeid – som hage og hagearbeid. «Minnehagen» er et prosjekt jeg bestemte meg for å realisere da jeg mistet ett av barnebarna. «Minnehagen» er min måte å hedre Viktors minne på.

Som jeg har sagt tidligere, er det viktig at den eller de som sørger (de etterlatte), er tydelig på å kommunisere hvordan de har det. De må fortelle familie, venner, kolleger og andre som bryr seg, hva de sliter med, og konkretisere sitt behov for støtte. Samtidig må de sørgende forstå at nettverket også kan ha det vanskelig. Ikke bare på det emosjonelle plan, men også i hvilken grad det er behov for deres støtte – og om den er hensiktsmessig eller god. Jeg har tidligere poengtert viktigheten av at de etterlatte gir tydelig tilbakemelding på hva som oppleves som god støtte. Tydelige sørgende bidrar til gode støttenettverk!

Det er også viktig at de etterlatte sier fra om hva som eventuelt ikke oppleves som hjelp eller støtte, uten at de sårer dem som forsøker å hjelpe så godt de kan. Her er det et dobbelt ansvar: På den ene siden må de etterlatte tenke over hva de sier til nettverket rundt – og hvordan de møter dem, på den annen side må nettverket være forberedt på å bli avvist, uten at de må legge for mye i dette. Det er ikke farlig å bli avvist!

Dette kan nok oppleves som å balansere på line. Fallhøyde fins. Men det er viktig at en ikke tar utspill personlig, eller at en tillegger de andre å være utakknemlige eller uhøflige. Husk at når en er i sorg, så er en ikke på noen måte i lodd. En har ikke overskudd til å takle alle situasjoner på en like rasjonell måte. Så en får skrive det på den kontoen det hører hjemme.

La ett være klinkende klart: Noe av det mest hensiktsmessige nettverket rundt kan foreta seg overfor de sørgende (de etterlatte), er å lytte. Husk at det er de sørgende som har den egentlige kompetansen, det er de som som har skoene på – og som vet hvordan det føles, og hva sorgen gjør med dem. På den annen side har også de etterlatte ansvar for at kommunikasjonen med omgivelsene blir hensiktsmessig og god, slik at nettverket får «opplæring» i hva de best kan gjøre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *