Til minne om...

Den beste hjelp og støtte du kan gi…

Først en gladnyhet: Min blogg er nå blitt tildelt «Liebster Blog Award» for godt innhold og flotte bilder. Svært inspirerende!

 

Snøen som kom i natt, er nå i ferd med å smelte. Tenker jeg tar en økt i minnehagen likevel…

Før jeg går ut, vil jeg si noe om hvordan nettverket rundt best kan støtte de etterlatte. 

En må ikke være redd for å uttrykke sin usikkerhet overfor de sørgende, f.eks. den eller de som har mistet et barn. Gå rett på sak, si gjerne: – Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, men hva mener du/dere er best? Hvilken hjelp eller støtte trengs mest akkurat nå?  En må være villig til å la seg guide av de etterlatte. Nettverket rundt er helt avhengig av gode og tydelige signaler fra dem. En må få vite om en er for aktiv eller for passiv. Familie, venner, kolleger, naboer og andre er ikke tankelesere. God og meningsfull støtte er avhengig av at noen forteller hva en slik hjelp kan være! Her er det mange individuelle behov, ulike hensyn å ta. Vi er jo så forskjellige – og vi reagerer ikke likt i alle situasjoner. Og ingen av oss har særlig erfaring med å kunne forholde oss til en mamma eller pappa som har mistet sitt aller dyrebareste, sitt eget barn.

Nettverket rundt de etterlatte må lære og forstå samspillet! En må hele tiden være på tilbudssiden, og støtten en gir, må være respektfullt tilpasset de sørgendes behov. Hvis de etterlatte ikke trenger den støtten som tilbys, er støtten eller hjelpen heller ikke god. Mer om dette senere…  

 

 

Foto: John Steffensen 2011

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.