Til minne om...

Istid 41…

Det har vært førti istider på jorden… Kanskje vi er på vei inn i den 41.? Det kan nesten virke slik… Det er i hvert fall lite som minner om global oppvarming… Har forrige vinter friskt i minne. Da lå snøen sammenhengende i godt og vel tre måneder! For ikke å snakke om den nåværende…

Denne vinteren startet med mange uker barfrost og sprengkulde. Allerede før nyttår hadde telen i Bergensområdet passert en meter! Min svoger som jobber i Halden kommune, fortalte sa at telen der gikk ned til 2 meter. De hadde ikke hatt tilsvarende forhold på mer enn femti år!

Akk ja! Det er ikke enkelt å lage minnehage under rådende omstendigheter. I går lavet snøen ned igjen, og bedet som skal bli Viktors hjørne (bildet), innbyr ikke akkurat til jordbearbeiding og beplantning. 

Det er mange som har respondert positivt på tanken om å lage en minnehage. Å gjøre slikt er god terapi – også det å blogge om den. Å miste et barnebarn er ubeskrivelig vondt. Som besteforeldre oppleves dette som en dobbel sorg. Det føles som en tyngde i brystet, som presser på. Vi går inn og ut av sorgen hele tiden. Sorgen er slik… Den kommer veltende inn over oss, for i neste øyeblikk å klinge av… Dobbel sorg er det når vi som besteforeldre også ser sønn og svigerdatter lide… Slikt gjør noe med oss – Vi klarer ikke å styre unna sorgbølgene som rammer oss om igjen og om igjen…

Jeg nevnte bildet av minnehagen. Det er slik bedet ser ut i dag, men alt skal fjernes. Her kommer det utelukkende nye blomster, bortsett fra den på toppen, den tidligere omtalte irisen. 

Den dominerende kjeglegranen skal vekk. Den har vokst her i over ti år, og de siste årene har den endatil mutert. Den bestemte seg plutselig for å være vanlig gran, og så begynte det å vokse frem et ganske alminnelig grantre fra ett av toppskuddene…

Så stor som kjeglegranen nå er, er den blitt en pest og en plage for alle blomstene i bedet. Riktignok tar granen seg godt ut når den står pyntet med julelys i vintermørket, men ellers i året er og blir den en uforbederlig «mat-tyv». De lange røttene stjeler næring fra blomstrende naboer, og i tillegg lager den en meget dominerende skygge. I det hele tatt en brautende nabo!  Nå skal treet bort. Så snart telen slipper taket, skal jeg finne frem sag, spett og spade. Alt blir dokumentert i ord og bilder. På bloggen 🙂

 

 

Foto: John Steffensen, mars 2011

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.